Publisert 09.06.2016 kl. 10:47
Av: Anne Lise N.Theisen
Dryppingen var det verste. Resten kunne han tåle. Den skarpe klangen fra lenkene, sårene som ikke grodde, rottene. Mat var han ikke kresen på, heller ikke klær. Selv skrikene var det mulig å glemme en stund. Men lyden av dråpene skar tiden til endeløse øyeblikk: «Fanget, fanget, fanget.»
Tankene drev som dyr på flukt fra flammer.
Var det verdt det? Foreldrene som hadde vært så glade og stolte da de etter år med savn og skam endelig hadde fått en sønn. Den sørgmodige forståelsen i øynene deres da de skjønte de aldri ville bli besteforeldre. Hadde han tatt feil?
